Boreout: Er du sliten eller bare understimulert?

Noen blir ikke syke av for mye jobb. De blir syke av å kjede seg.
Dette slo meg når jeg leste DN-saken om «boreout».

Og måtte le litt. Ikke fordi det er morsomt. Men fordi det er så forbaska gjenkjennelig.

Vi har lært oss at stress betyr for mye jobb. Men for mange handler det om det motsatte. For lite mening. For lite motstand. For lite som faktisk krever noe av deg.

Fast jobb. Hyggelige kolleger. Grei lønn. Trygt og stabilt. Og likevel helt tom når du kommer hjem…

For mange er det vanskelig å si høyt. For hvem klager vel på trygghet?
Jeg møter mange som ikke er utbrent. De er utvannet. I zombie-modus. De brukes langt under det de er i stand til. Parkert i rutiner, møter og oppgaver som egentlig kunne vært gjort av hvem som helst.

Og når de sier ifra, får de ofte samme råd:
Ro ned. Ta en ferie. Ta mindre ansvar. Senk ambisjonene litt.

Ironien?
Det tolkes som høyt tempo. Når problemet 𝒆𝒈𝒆𝒏𝒕𝒍𝒊𝒈 er fravær av mening.

Noen mennesker trenger ro. Andre trenger friksjon. Utfordringer. Noe som står litt i mot. Noe å jage etter som gir mening ut over forutsigbarhet.

Lederens jobb er ikke alltid å slukke branner. Noen ganger er jobben å gi folk noe som er verdt å brenne for. Kanskje neste gang noen sier de er slitne på jobb, bør vi slutte å spørre hvor mye de har å gjøre.

Jeg slår heller et slag for et farligere spørsmål: Hva er det du savner?

Det spørsmålet er langt mer ubehagelig. Og langt viktigere.